Generalsekretær Elisabeth Rasmusson kommer tilbake til Oslo i dag etter å vært i Goma. Du kan møte henne i Tett på Nett på VG i dag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hjelp barna i Kongo, bli fadder i Flyktninghjelpen 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På VG TV kan du nå se en reportasje fra Goma som viser de ekstreme forholdene for mennesker på flukt øst i Kongo. Reportasjen viser blant annet bilder fra en av de fire leirene som Flyktninghjelpen driver i området rundt provinshovedstaden Goma i Nord-Kivu. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi er 317 ansatte i Flyktninghjelpen i Goma og vi merker veldig godt uroen rundt situasjonen. Truls Brekke har tatt bildene.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Folk har i det siste flyktet fra enkelte av leirene. Etter å ha evakuert ikke-essensielte ansatte ut fra Kongo jobber vi nå med å få oversikt over situasjonen og gjenoppta arbeidet. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For de mer enn 120.000 personene som har måttet forlate sine hjem starter nå en ny epoke i livet. I løpet av de siste dagene har Flyktninghjelpen besøkt en rekke bygninger som huser de internt fordrevne for å vurdere behov for rehabilitering og forbedring av sanitære forhold. De fleste av bygningene er skoler og offentlige bygninger ute av drift. Noen bor også i telt fordi myndighetene begynner å få et problem med å finne bosted for alle. I disse teltene sover minst 30 mennesker sammen – mennesker som bare for et par dager siden hadde eget hus. Man har såvisst ikke mye privatliv i en slik bosituasjon. De fleste bygningene vi har besøkt er jevnt over langt fra noe du eller jeg ville ha bodd i. Der mangler vinduer, dører, inne er det fullt av søppel, taket lekker mange steder, og ting som vi tar som en selvfølge som toalett og vann, må mange belage seg på å vente på.  Livet er uforutsigbart og ikke alltid rettferdig. Men for mange av disse menneskene har krig og fredsbevarende styrker vært en permanent del av hverdagen de siste 13 årene. Mange av dem som nå er på flukt igjen flyktet også under borgerkrigene i Abkhazia og Sør Ossetia 1992-94. En del måtte også flykte da militære handlinger igjen brøt ut i Abkhazia i 1998. De fleste har mistet noen de kjenner, familie og venner. De eldre som trodde de ikke skulle måtte flykte igjen befinner seg plutselig i en tilstand der de hverken har mat, vann ellers engang en madrass og sove på. Var det dette livet hadde å by på?  Et sted møtte vi fire gravide kvinner som kun hadde 1 madrass på deling. De sover på skift på et bord i et nakent rom.   Det er det likevel noen positive lysglimt. Mangel på mat var et stort problem de første dagene. Etterhvert har vi imidlertid sett hvordan lokalsamfunnet mobiliserer og støtter opp ved å gi mat og penger til internt fordrevne som bor i deres nærområde. Slik solidaritet varmer og betyr mye for dem som plutselig har mistet alt de eier og har  (Inger, Flyktninghjelpen i Georgia) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ti dager etter de militære handlingene mellom russiske og georgiske styrker startet er stemningen fortsatt spent i Georgia. Som de fleste medier har rapportert om, har russiske styrker mer eller mindre okkupert den strategiske byen Gori nær Sør Ossetias grenser, havnebyen Poti samt Senaki i Vest Georgia. Russiske militære har også vært observert 35 km fra Tbilisi.  Georgias president har advart verden om at Georgia ikke kommer til å akseptere okkupasjon av eget land, og at man ikke kommer til å gi fra seg noen deler av det som er internasjonalt anerkjent som georgisk territorium.  Selv om livet går sin gang i hovedstaden Tbilisi, har stemningen de siste dagene vært trykket, og mange familier har dratt fra byen for en periode inntil situasjonen roer seg ned, mange til nabolandene Azerbaijan og Armenia. Selv om de miliære handlingene er stoppet, er georgerne på vakt så lenge russiske styrker fremdeles befinner seg langt inne på georgisk territorium, og folk føler seg usikre.       

Til tross for at avtalen om våpenhvile som nå er undertegnet av Russland og Georgia er et fremskritt på veien mot fred, er det likevel langt igjen for en løsning for de tusener av mennesker som nå er på flukt. FN og georgiske myndigheter antar at mer enn 88.000 mennesker har blitt drevet på flukt internt i Georgia som en følge av konflikten. I tillegg har 20-30.000 Ossetere flyktet fra Sør til Nord Ossetia i Russland.  Mange er har flyktet for andre eller tredje gang.  

Fremdeles har man ikke full oversikt over hvor mange som befinner seg i den vestlige delen av Georgia da hovedveien fortsatt blokkeres av russisk militære. Det humanitære samfunn har heller ingen adgang til Sør Ossetia der ødeleggelsene har vært massive. Også i Gori har ødeleggelsene vært massive og mange hus i landsbyer rundt byen har blitt ødelagt og brent. Dette vil kreve rehabilitering og gjenoppbygging som igjen vil matte vente med a reise tilbake til sine hjem.

For mange er situasjonen kritisk og boforholdene vanskelige i de mange offentlige bygningene som har blitt stillt til disposisjon av georgiske myndigheter for å huse de internt fordrevne.

Humanitær respons inkluderer FN-organisasjoner, Røde Kors og NGOer. Flyktninghjelpen assisterer internt fordrevne i Tbilisi og områdene rundt hovedstaden med bl.a. mat, sengetøy, hygieniske artikler og vil ogsa bidra med rehabilitering av bygninger som huser de internt fordrevne for en kortere eller lenger periode (Flyktninghjelpen Georgia)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende